onsdag 29. november 2017

Buss for tog på strekningen Drammen til Oslo i månedsskiftet november og desember 2017

Hjertelig takk NSB, for et godt alternativt opplegg som så langt har fungert perfekt for meg.


Det at det går hyppige avganger både tidlig og sent, har gjort at min tidlige ferd inn mot hovedstaden har vært noe tidligere enn vanlig, men upåklagelig, selv med sno og snø i luften.


Hjemkomsten har også blitt noe senere enn vanlig, men så har jeg kunnet kombinere tidlig og sent, med sent og tidlig, eller sent og sent, så lenge avgangene har gått hyppig på alle tider.


Hjertelig takk igjen og hvis dette er malen som blir gjeldende for fremtidig håndtering av alternativ transport for tog, så er jeg rolig og trygg på at vi i sammen skal håndtere dette like bra i fremtiden også.


Skryt, skryt, skryt skal dere ha for håndteringen av buss for tog på strekningen Drammen til Oslo, månedsskiftet i slutten av 2017


Men jeg gleder meg til toget er på sporet igjen, transport på gummihjul er bare nest best, uansett hvor bra opplegget er.


Kjempe hilsen fra pendleren Jan-Erik Sandbæk.


søndag 22. oktober 2017

Høsten kommer alltid etter sommer …

Med blikket rettet frem, er eimen av før med som naturlig årsak til hva som har vært og alt som nå er.

Kjenner følelsen av sommer som et solid underlag og fryktløst titter inn i den regnfulle høstdag, når tanker om ferie på skinner og til sjøs titter frem i gode minne blink.

Fryder meg i dagen med TV-aksjonen, ved å følge P3 redaksjonen, med uhøytidelige smil om munnen.

P3 gir i år jernet for UNICEF, hver høst assosieres med gale og sprelske innslag for å oppfordre til omsorg og giverglede fra P3 programlederne, en fryd og humoristisk 100 timers sending, som virker på min glede over å putte penger på bøssene som var her nå nettopp og selvfølgelig bidrag på SMS til P3aksjonen.

Høstmørket har sine lyspunkter og i år er det kunnskap som er nøkkelen for den kommende generasjon - God sak.

onsdag 16. august 2017

Norgesferie 2017 - På skinner og til sjøs

Ute på tur, et flott sted å være, fint å være turist i eget land. Det å oppdage alt det som befinner seg hele tiden så nære, gir en egen ro og forundring, når det oppdages.
Årest sommerferie er egentlig reisen, det å nyte forflytning og oppdage underveis.
Skal ikke undervurdere stedene som er festepunktene:
Trondheim, Bodø, Brønnøysund, Bergen, Myrdal og Flåm.
Min plalagte sommerfryd, er først og fremst tillagt ferden på skinner og forflytningen til sjøs.

Skinneglede

Sjøglede

fredag 15. juli 2016

Norgesferie 2016 - En stjernetur

I år er planen å oppleve Moldejazz, bruker rolige dager for å ta inn inntrykket fra nærområdene og inkludere Atlanterhavsveien, sammen med Geiranger og Trollstigen på veien opp til Molde.


Ferien har hovedmålet å erfare og oppleve underveis, derfor har kartet blitt pyntet med stjernemerkede oppdagelses punkter, et arbeidsverktøy som gir fleksibilitet for å inkludere tilstrekkelig med muligheter, uten å ekskludere spontanitet og ennå ikke oppdagede severdigheter.


Screenshot_20160715-113247.png



Den videre ferd vil bli en reise hvor stjernene er navigasjonspunktene og gleden over å oppdage er drivet i feriedraget.

tirsdag 17. mai 2016

Hvorfor bli en sur og bitter gubbe …

Med harde rytmer fra tyngre rock og hengende munnviker, så er det lett å se det sorte i en opplyst solskinnsdag.

Noen dager er bare glasset tomt og andre dager bare nærmere halvtomt, når alle omkring smiler oppriktig og godt.

Det er hardt å være “mennesche” og dette må ikke glemmes eller gåes stille forbi.

Prolog

Undervurdert aldri erfaring og innsikt, finn forankring til kjente formularer og vær tro mot realitetene.

Rettled de forfjamsede og vær overbærende, med de kunnskapsløse, som vil innse det uunngåelige til slutt.

Oppskriften

Fyll på med svartsyn og glo olmt på alt som har tendenser til utagerende uskikkelig latter eller smil, skyt inn tunge innskutte bisetninger som realitetsorienterer det enkle smilstartende og vær tro til ambasadørplikten ovenfor det å holde fast ved nedadgående tendenser i ethvert rom fylt med forvirrede smil.

Forskjeller

Det å se tingenes tilstand fra flere sider, er en opphøyet begavelse som få er forunt detaljrik innsikt og forståelse av, dermed må dette være med i forståelsen av hverandres styrker og svakheter.

Individuelle styrker er ofte en oppskrytt realitet, hvor svakheten i det trodde må klargjøres tydelig.

Noen er mottakelige for realitetsorienteringen, mens andre er mer forvirrede og har behover for mer stimuli.

Forskjeller er fint, slik at det annerledes også kan oppleve å forstå mer av det riktige.

Veien fra

Det å ha et utgangspunkt, er basis for plattformen og skoene til fotfestet som er nødvendig for å forstå hva som virkelig er.

Støpeskjeen som former balansen mellom underlag og føtter, har alltid vært det som prisgir grunnlaget og hva som gir innsikt i rammeverkets soliditet.

Veien videre

Utsikt og innsikt, er hodets forståelse av sett og forvaltet. Egenskaper som klart gir muligheter for å kunne stake retning og se kursens videre ferd.

Forståelsen av sett, er observasjonsevnekunsten å skille på virkelig sett og bare tittet på.

Forståelsen av forvaltet, er hvor erfart omsettes og oppfattes solid godt.

Kombinasjonen av hva som sees her og nå, tilkoblet riktig erfart, gir alle forutsetninger for innsikt i veien videre.

Veien til

Tilstrekkelig løftet blikk, som ser det fremtidige i et erfarent perspektiv, er hvor ansvarlighet klart ligger.

En trygg ferd frem til hvor enhver idiot også vil få mest ut av sitt eget potensiale.

Individer

Det å være seg selv, er en rett alle skal ha. Selv om det går på tvers av sitt eget beste, med manglende forståelse og ingen god tilrettelagt mulighet for kunnskap av nødvendighet, noe som gir omgivelsen grobunn for tålmodigheten.

Individets forståelse av rasens overordnede mål, fra naturens side, er overlevelse og kun det.

Hvor godt det individuelle bidraget er for å oppfylle rasens mål, er det fortsatt mye potensielt å arbeide og tilrettelegge for.

Enkeltpersoner

Som de enkeltpersoner vi alle er, har alle den fantastiske gleden av å kunne oppfylle det å fungere som små tannhjulet i klokke mekaniken.

Ved å påvirke og bidra til det store urverkets funksjon, vil det maskinelle nødvendige fort gjenkjennes og prioriteres naturlig.

Flokken

Hvem er vi, vi er hvem. Uavbrutt vil samhandlingen være naturlig og bjellesauens taktfasthet være veien vi går.

Hvilke krefter som ringer i lederbjella, noe varierende og i sakte driv fremover, periodisk sideveis, de ganger individuelle krefter forenes i fremskrits begrensende krefter som forstyrrer flokkens bevegelse fremover.

Fellesskapets synergi

Samhandlende krefter, gir alle og enhver rom til å forstå eget bidrag i helheten, ved å gjenkjenne retningen som bevegelsen fremover har.

Riktig

Hva som er riktig, barnlig enkelt å kjenne på. Kreftene i de barnlige år, hvor Oppdagelse var noe som skjedde hver dag og hele tiden, omsatt forståelse og bistand til forstått, når noe var utydelig.

Dermed er riktig, direkte assosiert med artens overlevelse.

Det helt riktige

For å lage en omelett, så må eggene knuses og med nennsom hånd røres ingrediensene i sammen før stekepannen omgjør det flytende til spisbar fast form.

Igjen så fremstår det fornuftig riktige som eneste vei å sikte, noe som vil føre til at alle forvirrede krefter, skal kunne være forvirret og hjelpes med innsikt i å bidra.

Det riktige vil igjen være der hvor driven i det overlevde, gir mer av det helt riktige.

Ansvarligheten

Noen må ta rollen, som rettleder og omsorgsfull guide. Konstant påpasselig påse at rollen er tydelig og klar.

Historie og utsikt, smeltes til en fremtid som en korrigert historisk, basert på riktigere valg for historiske blundere.

I det store ansvarlige perspektiv, er universets mysterier brutt ned til det enkleste nivå - Å overleve.

Epilog

Innenfor de nevnte rammer her over, er det enkelt å holde tilstanden til arten menneske på rett kurs, noe som åpenbart ikke er tilfelle.

Dermed er det påkrevet å påta et ansvar for å være en skinnende fyrlykt i mørket og lyse opp tydelig.

Kraften som gjenkjennes enklest og best, er den strenge fremtoning av solid kjent kunnskap.

Som en gammel og gretten gubbe, er det påkrevet å minne oss alle om retningen for artens overlevelse.

søndag 8. november 2015

“Jakten på lyset”

Et naturlig valgt prosjektet, i en tid hvor mørket kommer tydeligere frem og lyset blir mer som dekor og kulisser. Aktivitet som føles nødvendig for årstiden som nå er høst, hvor mørkt blir mørkere og savnet etter lys fremstår enda tydeligere.

Følg jakten her:

https://docs.google.com/document/d/1QmlL4uygOdahqKy2P6Hr0FQPywXqAeBdzX2FdrI-Cno/edit?usp=docslist_api

søndag 30. august 2015

Det evige vennskap oppstår på det åpne hav ...

Venner for livet uten å direkte måtte møtes igjen ...

Når naturen råder, ved oppdagelse av lunhet til natt og dag, en direkte åpenbaring av livet.

Alle forstår den enkle glede i de lette sjødager, kontrastfull råskap og tilhørende nødvendig innsats er fantastisk tilstede når havet viser seg frem og alvoret gjelder.

Grenser sprenges, selv om rammeverket er håndterbart, men de váre og forsiktige tanker som landjordens trygghet inneholder, må forseres og oppgavene må bare løses av oss tilstede. Kjente ofte på det utrygge i det trygge og innrømmer at den største gleden var best når det trygge dominerte.

Vennskapet som oppstår på det åpne hav er for alltid, selv om vi ikke skulle treffes igjen. Båndene som knyttes og den åpenbare samhørighet, er overveldende og skaper modig motivasjon, selv for de høyderedde og bølgeforsiktige.

Store deler av arbeidsoppgavene som deles, er fra 10 meter over dekket på skuta og opp til 30 meter. Mye skjer hengende utenfor skipsripa, med havet som underlag, der hvor gyngingen duver rått frem og tilbake.

De første turer inneholdt tanker om det var best å falle i vann eller på dekket, uten at disse tanker forstyrret mer en brøkdeler av tiden, da oppgavene er et felles forstått av "må få gjort".

Dynamikken i gruppa blir brukt for alt den er verd, noen grep ansvar på dekk, andre i mastene og seil ble satt og revet uavhengig av vind og bølgenes råskap.

Landkrabber ble sakte omgjort til sjøulker, når det meste av sjøsyke var ristet bort, så ble oppgavene utført med innlevelse og fryd. Alle deltok, selv så mye motstand en sjøsyk kropp vartet opp med og resultatet var fokus utenfor spy og kvalme, det var felles oppgaver som gjaldt.

Når vi møtte naturens råeste råskap på vårt seilas, så var vi så klare som vi kunne være, gynging og vind skremte bort alt av sykdomstegn og alle kjempet i sammen om brasene.

Kurs- og vindendringer kostet såre hender, svette kropper og stive muskler, tilstrekkelig mot når stegene bar opp stigen til storseil, stump, mers, bram og røyl i forre mast, stormast og kryssmast.

Det krever sitt av mannskapet å få et seil med tilhørende utstyr, både opp og ned, de ca. 1,5 tonnene som skal dit det kommanderes, er prisgitt vindens kraft og bølgers gang, samt råskapen i vår kraft.

Flere ganger hang vi med all kroppsvekt i tauverket uten å få rikket en eneste millimeter, fri-vaktene kom til unnsetning og bidro med den største selvfølgelighet og vi alle var igjen på rett kurs.

Under kyndig ledelse, så mestres det utenfor trodd mulig, da alle er klar over at oppgavene bare må løses. Når kommandoer gis, så inneholder disse en klarhet som er fortalt og en ubenhørlig tro på at vi kommer til å lykkes.

Det er deilig å mestre i sammen med dere, mine kjære medseilere og mannskap, mennesket oppdages i sin enkelhet og nattens nærhet blir raskt direkte naturlig.

Jeg elsker livet, naturens råskap, troen på at jeg kan mer enn trodd og disse fantastiske mennesker som jeg har delt havet med.

Vi er alle knyttet i sammen og ble det egentlig umiddelbart etter at vi gikk leideren ombord på vår kjære fullrigger Christian Radich.

Hvor mye vi lærer av å "kjempe" i sammen om å løse oppgaver og utfordringer, er noe jeg bærer med meg inn i tankesettet til livets skute, hvor vi alle seiler i sammen i takt med naturens variasjon.

Takk for nå mine nye venner for livet, for dere er alle med i den pulserende regionen, så lenge hjertet mitt slår og skulle vi møtes igjen, så vet jeg at fryd og livsglede igjen vil flomme inn over mitt indre landskap som en bølge av det evige vennskap som oppstår ute på det åpne hav.

Venner for livet uten å direkte måtte møtes igjen ...